20. Sabbaten

Etter skapelsens seks dager hvilte den nådige skaper på den sjuende dagen og innstiftet sabbaten som en gave til alle mennesker og som et minne om skapelsen. Det fjerde budet i Guds uforanderlige lov krever at vi helligholder den sjuende dags sabbat som en dag til hvile, tilbedelse og tjeneste i harmoni med den undervisning og det eksempel Jesus ga, han som er Herre over sabbaten. Sabbaten er en dag da vi kan glede oss over fellesskapet med Gud og hverandre. Den er et symbol på vår gjenløsning i Kristus, et tegn på vår helliggjørelse, et uttrykk for vår troskap og en forsmak på en evig framtid i Guds rike. Sabbaten er Guds varige tegn på hans evige pakt mellom ham og hans folk. Ved å overholde denne hellige tiden med glede fra kveld til kveld, fra solnedgang til solnedgang, feirer vi Guds gjerning i skapelsen og gjenløsningen.

(1 Mosebok 2:1-3; 2 Mosebok 20:8-11; 31:13-17; 3 Mosebok 23:32; 5 Mosebok 5:12-15; Jesaja 56:5-6; 58:13-14; Esekiel 20:12, 20; Matteus 12:1-12; Markus 1:32; Lukas 4:16; Hebreerne 4:1-11).